Tonelag: Islandsk har bare eit tonelag.
Trykk: Alltid hovedtrykk på første staving.
 

Konsonanter:

þ    blir uttalt som th i engelske "thing" (ustemt): þakka (= takke)

ð    blir uttalt som th i engelske "father" (stemt): við (= vi)

d    blir uttalt i sammenheng ld og nd: mold, landið

g    mellom to vokaler og i utlyd etter vokal blir uttalt slik at luftstrømmen ikke blir helt stengt; slik får g-en en "slappere" uttale enn i den norske: "sa(g)a", "la(g)

”     mellom to vokaler og i blir uttalt ”j”: hagi utt. ”haji” (kort a)

”     foran e, i , í, y, ý, ei, ey og æ får en liten j-lyd etter seg: gestur blir utt. ”g(j)estur”

k    foran e, i , í, y, ý, ei, ey og æ får en liten j-lyd etter seg: kenna (=undervise) blir utt. ”k(j)enna”

f     mellom vokaler og i utlyd etter vokal blir uttalt ”v”: gefa (= gi) blir utt. ”g(j)eva”, hav (= hav) blir utt. ”hav”

fn    mellom vokaler og i utlyd blir uttalt ”bn”: nefna blir utt. ”nebna” (”b” er ustemt), nafn blir utt. ”nabn” (”b” er ustemt)

”    foran d blir det uttalt ”m”: nefndi (= nevne) utt. ”nemdi”

”    foran t blir det uttalt ”m” : jafnt utt. ”hamt”

fl    mellom vokaler og i utlyd blir uttalt ”bl”: afl (= kraft) blir uttalt ”abl” (”b” er ustemt), Keflavík blir utt.
”K(j)eblavik” (”b” er ustemt)

h    blir alltid uttalt, selv foran konsonanter. NB! Fremre spirantisk uttalelse (spirant = susely) ved ”hl”, t.d. i hlutur (= lut), og ”hr”, t.d i hringur (= ring), med neselering (luftsrømmen går ut gjennom nesen) i hnakki (= nakke), hnerra (= nyse), hnífur (= kniv), hné (= kne) osv.

hv    blir uttalt ”hv” med spirantisk h, eller som i norsk: ”kv” (særlig i Nord- og Vest-Island, vanlig i Reykjavik)

l    foran t er ustemt: ”salt” (lik uttale i Nord-Norge og i Valdres)

ll    blir uttalt ”dl” i utlyd: fjall blir utt. ”fjald”, og i innelyd: fjalla, allra blir utt. ”fjadla”, ”adlra”, men ikke foran d: felldi blir utt. ”feldi”, der ”l” er stemt, og ikke foran t: alt blir utt. med ustemt ”l” som f.eks ”salt”. Uttalelsen er ”ll” i navn som Stella, Kalli.

nn    blir uttalt ”dn” etter vokal med aksenttegn, og etter diftong, også etter æ, her blir uttalen ”ai”: brúnn (farge) blir utt. ”brodn”. Stein blir utt. ”Steidn”, vænn (= ven, vakker) blir utt. ”vaidn”. Merk: Disse ordene har bare en staving. Husk også at foran to konsonanter blir diftongen veldig stutt (nesten monoftong) i islandsk.

r    blir uttalt som en klar og tydelig tungespiss –r. Skarre –r blir regna som talefeil.

rl    blir uttalt ”rdl”: Karl blir utt. ”kardl” (ofte bare ”kadl” i dagligtale; ”d” er ustemt)

rn    blir uttalt ”rdn”: barn blir utt. ”bardn” ( ofte bare ”badn” i dagligtalen, men noen ord må uttales med ”rdn”, f.eks: ørn: ”ørdn”. Derfor er det tryggest for utlendinger å alltid bruke ”rdn”)

kk    pp og tt blir uttalt med en liten pustelyd foran seg. F.eks: ekki blir utt. ”e(h)kk(j)i”, þakka: ” þa(h)kka”, hoppa: ”hå(h)ppa) og brattur: ”bra(h)ttur”. Foran l og n blir også k, p, og t aspirert, dvs. i sammenheng –pl, -pn, -tl, -tn, -kl, -kn, f.eks: epli: ”e(h)pli”, opna: ”å(h)pna”, Katla: ”Ka(h)tla”, vatn: ”va(h)tn”, Hekla: ”He(h)kla” og sakna: ”sa(h)kna”. Unntak: -pp får ikke preaspirasjon foran t, og blir da uttalt ”f”, f.eks: sleppti: ”slefti”.

ps    blir noen ganger uttalt ”fs”, f.eks: kan skips få uttalen ”sk(j)ifs”

pt    og ppt blir uttalt ”ft”: djúpt” blir utt. ”djoft”, sleppt: ”sleft”

z    blir uttalt som ”s”. NB! ”s” blir ikke uttalt så langt fremme på tungespissen som vanlig norsk, men på tungebremmen. Norsk ”s” virker mye ”spissere”, den islandske ”tykkere”.
 
 

Vokaler og diftonger:

a    blir uttalt som en lys "a": aka

"    foran ng og nk blir utalelsen "ao": langur blir utt. "laongur", banki blir utt. "baonk(j)i"

á    blir uttalt "ao": bátur blir utt. "baotur"

é    blir uttalt "je": ég blir utt. "jeg", bréf blir utt. "brjev" (lang "e")

o    blir uttalt "å": sonur blir utt. "sånur", kona blir utt. "kåna"

ó    blir uttalt "ou": sól blir utt. "soul"

u    blir uttalt som en åpen "u" (tenk litt ø): muna

"    foran ng og nk blir utalelsen "o": ungur blir utt. "ongur", munkur blir utt. "monkur"

"    blir uttalt "vu" (åpen u) i Guð: "gvuð", Guðmundur; "Gvuðmundur"

ú    blir uttalt "o": hus blir utt. "hos" (lang "o")

i    og y blir som åpen "i" (mellom "i" og "e"): niður, þykja

í    og ý blir uttalt som trang "i": ís, síld, sýna (d blie uttalt i sammenheng ld og nd)

æ    blir uttalt "ai" (lys a): ævintýri blir utt. "aivintiri", læra blir utt. "laira"

au    blir uttalt "øy": ausa blir utt. "øysa", haust blir utt. "høyst"

ei    blir uttalt som diftongen i engelsk rain: grein, bein (I einn: "eidn" er diftongen stutt foran dobbelkons.)

ey    blir uttalt som "ei", altså som diftong i engelsk rain: leysa blir utt. "leisa"