Del 1: Svart rød og brun

Dessverre har ikke alle navnene vært like gjennomtenkte ut ifra hvilken arveanlegg hesten har, men bare ut ifra hvordan hesten ser ut. Danskene kaller gjerne hestene "gule", "gråbrune", "jordfarget" osv. Det er jo forstålig at man skaper ord når man ønsker å anvende fargen ved registrering av hesten, utryddingstruede farger eller det som nå er aktuelt; En "farge-BLUP" for islandshesten. Det som da er interessant er hestens GENETISKE fargeanlegg. 

Denne serien vil gå igjennom islandshestens farger ut ifra et genetisk perspektiv. Fargenedarving er veldig logisk og det er lett å lære seg de grunnleggende reglene. Det kan virke tungt og teoretisk å lese igjennom dette, men det lønner seg å forsøke å forstå prinsippene ettersom det er en rød tråd igjennom det hele. 

Genotype og Fenotype:
Alle hester har 32 par med kromosomer i hver celle i kroppen sin (utenom kjønncellene). Alle arveanlegg finnes som koder for alle hestens medfødte egenskaper. Hesten får det ene kromosonet i hvert par fra faren sin og det andre fra moren sin. For hvert gen har hesten et oppsatt anlegg på annethvert kromoson i paret. Hestens genetiske oppsetning (f. eks for farger) kalles GENOTYPE. Hvordan dette ser ut for øyet er hestens FENOTYPE. Hester med identisk fargegenotype har teoretisk alltid samme farge, men hester med lik fenotype kan ha ulike genotype, siden mange farger er like hverandre og ulike nyanser kan gi opphav til feiltolkninger.

Venstre: Kjarni frá Kalfsstödum  er SVART med genotypen EE aa. Han kan aldri få røde føll, uansett fargen på hoppa. Med en svart hoppe gir han svarte (E aa) avkom. Med een røs hoppe  (ee aa eller ee AA eller ee Aa) gir han svarte (Ee aa) eller brune (Ee Aa) avkom. Kjarni har Kolkuósi stamme på begge sider, og  Kolkuóshester er oftere homozygote (=to anlegg for EE) for svart. Dette er kanskje fordi man har likt svarte hester framfor røde i flere generasjoner?

Høyre: Mökkur frá Varmlaek er SVART med genotypen Ee aa. Med en svart hoppe (E aa) kan han få svarte E aa eller røde ee aa avkom. Med en brun hoppe (E A) kan han få svarte (E aa), brune (E Aa) eller røde (ee Aa eller ee aa) avkom. Siden Mökkur har fått så mange avkom så er det lett å se at det stemmer. Alle hingster kan få avkom med andre ( og mer uvanlige ) farger enn de som kommer fra sine egne gener, det kommer jo også an på hoppa.

En hest har altså for hvert mulig farge-gen fått et anlegg fra sin far og et fra sin mor. De aller fleste farger er dominante, dvs det holder at hesten har et anlegg fra en av foreldrene for at anlegget skal synes. Ofte er det ingen forskjell på utsiden om hesten hat 1 eller 2 anlegg for samme farge-gen (unntakene kommer vi til senere!).  Alle hester har altså to anlegg som koder for farge eller ikke-farge på samtlige farge-gener. 

Svart og rød farge:
Det første og det viktigste i grunnforståelsen av farger er nedarvingen av svart og rød farge. En svart hest har alltid minst 1 svart anlegg. Anlegget heter E. Det er dominant dvs det synes selv i enkel oppsetning. Man skriver stor E når hesten har egenskapen og liten e når den ikke har den. Siden hesten får et anlegg fra hver av foreldrene kan altså en svart hest ha oppsetningen Ee eller EE. Forskjellen synes ikke på utsiden..

Rød farge er helt enkelt en totalt motsetning av svart farge. Slik som rødhårige mennesker har lite pigment og anldri kan bli brune! En rød hest har derfor alltid oppsettet ee. Detta gjør det veldig lett å renavle rødfargen. To røde hester ee x ee kan bare få røde føll. ( slik som blåøyde mennesker). To svarte hester kan derimot f.kes ha bare 1 anlegg hver, og slik  kan svarte fø røde avkom, slik brunøyde mennesker kan få blåøyde barn. Ee x Ee = EE, Ee, ee. Hvis du har lest om genetikk på skolen har du satt opp et krysningsskjema og regnet ut at 75 % i dette eksempelet blir svarte og 25 % blir røde.

Fákur frá Saudárkróki er RØD med genotypen ee Aa. Med en svart hoppe (E aa) eller en brun hoppe (E A) kan han få svarte (Ee aa), brune (Ee Aa) eller røde (ee aa eller ee Aa) avkom. Med en rød hoppe  (ee aa eller ee AA eller ee Aa) avkom.

Repitisjon: Rød = "ikke svart". En rød hest har ikke anlegg for svart farge. En svart hest kan ha anlegg for rød farge, men det synes ikke.

"Flax"-genet gir lys man og hale:
En del røde hester at også lys man og hale. Det er et spesielt gen som styrer det og det er en av de få recessive genene. Det betyr at man trenger 2 gener for at man kan se anlegget. Dette genet kalles flax-genet og er vanlig hos islandshester (Obs ordet flax-gen er svensk, vet ikke helt hva som brukes for genet her i Norge, vet du det så ta gjerne kontakt.. FLAX er engelsk og betyr lin). Genet synes bare i dobbelt oppsett, og synes bare på røde hester, men alle hester kan bære anlegget. To røde hester med lys man og hale kan bare få avkom med samme farge (slik er det å avle  Haflinger- eller Kirkjubaerfarge!) Hvis en hest får et rødt avkom med lys man og hale vet man at den har flax-anlegget , siden recessive farger krever anlegg fra begge foreldrene. Denne fargen har ingenting  å gjøre med med vindott-anlegget.  

Glókollur og Stjörnujurt viser hvordan man lager røde avkom med lys man og hale! Foto: Monica Sandelin

Repetisjon: Alla hester kan ha flax-gen. I dobbelt oppsett på en rød hest gir det lys man og hale, ellers synes det ikke.

Brune hester har alltid svart man og hale
Brun bestemmes av et dominant anlegg som kalles aguti og skrives som A hvis det finnes og a  om det ikke finnes. Agutianlegget virker ved å begrense utbedringen av svart farge til man, hale og ben på en hest som har E anlegget. På en rød (ee) hest synes det ikke. Hester som er brune har altså anlegg for både E og A. Alle brune hester har svart man og hale, så det er unødvendig å koste på en ekstra rad i salgsannonsen om det! Alle maner og haler kan blekes av solen slik at de blir vakkert rød - eller gule -skiftende. Ser man på undersiden ser man den faktiske fargen.

Hrimnir från Ödmården er brun med en skimmel mor og en rød far, Fákur. Han må ha fått sitt svarte anlegg E fra moren og 1 E fra faren. Man vet ikke om hans brune anlegg kommer fra Fákur eller moren Kylja, siden man ikke vet hvilken farge Kylja ble født med. Hvis Kylja ble født brun kan han ha fått en A fra henne, og han skal da kunne ha genotypen Ee AA eller Ee Aa. Dett kan man se på føllene som kommer, får han et svart føll vet man at Hrimnir har Ee Aa.   Foto: Björn Jerdborg

 Repetisjon: En brun hest har svart man, hale og ben. Brun farge synes bare på svart bunn. Alle brune hester har anlegg for svart og  brunt, og de kan til og med ha anlegg for rød farge, men det synes ikke. Røde hester kan ha brune anlegg, men de synes ikke.

Vet man ikke om hesten har 1 eller 2 anlegg for et farge-gen som er dominant bruker man å bare skrive den store bokstaven og lar det stå tomt i den andre plassen.
Eksempel:
- Svart med to svarte foreldre: E aa (kan jo fått en liten e fra noen av foreldrene) 
- Brun med en rød og en svart foreldre kan bare være  Ee Aa (E fra svart e fre rød, A fra rød a fra svart)
- Brun med brune foreldre: E A (vi vet ikke om hesten har fått 1 eller 2 anlegg) 

Thröstur 872 frá Teigi er mørk brun med EE Aa. Han kan ikke få "ikke svarte" føll, og gir med svarte, brune og røde hopper kun svarte og brune avkom. Thrösturs man ser rødbrun ut, men det er solens verk, på under manen er den svart. Han har mange typiske "Thrösturbrune" avkom etter seg her i Norge. Foto: Tim

Øyet kan bedra
Alle farger finnes i ulike nyanser. Man kan legge til "lys" eller "mørk" foran fargen. Den vanlige islandske fargen "brúnn" og "mobrúnn" kalles ofte for bleksvart enn lyssvart. En bleksvart hest kan være lysere enn en mørkebrun! Den bruna har tydeligere agutitegn lysere mot gult og rødt rundt øyne og mule.

Ofte kan man finne ut gen-sammensetningen ved å se på hestens stamme og avkom, dette er spesielt for hingster siden de får flere avkom enn hopper. Det finnes også en spesoeøø test for å få svar på hvilke E/e anlegg hesten har. Dette kan være interessant i flere tilfeller (kommer til dette senere i serien). Mer om testen finner du på følgende adresse: 
http://www.vgl.ucdavis.edu/~lvmillon/redtest.htm

Gydja frá Hvolsvelli har de tydelige agutitegningene rundt øynene og mulen. I vinterpels forblir disse partiene lyse, mens resten av kroppen skrifter til mørke brun. Foto: Anne Otneim

Altså:

Tilbake